Årets Færderseilas gikk av stabelen fredag 11. juni. I alt 276 båter stilte til start, men motstrøm og kraftig vind skapte stygg sjø, og hele 134 brøt seilasen – de fleste før de kom til Filtvet. Til start stilte HSFs egen Jan Iverin med sin Liverin (42match), som har delt sine betraktninger fra seilasen som i ettertid omtales som en av de røffeste i regattaens historie.


«Coronasituasjonen det siste året har gjort at Liverin ikke har fått drillet inn noe fast mannskap. Som skipper valgte derfor jeg å melde på i klassen NOR Rating uten Spinnaker, og når kunngjøringen av seilasen kom så sent som den gjorde ble det utfordrende å skaffe mannskap i det hele tatt. Med i båten ble bare Haakon Rui, skipper på Brisen (Express), som var førstereis på Færdern og som aldri hadde seil innenfor Filtvet. Men vi forberedte regattaen med godt mot. I samme klasse var flere gode båter, bl.a en nyere X4^3 Que Vadis V som også har stilt til start her i Holmestrand.»

Jan Iverin, skipper

Turen bort til venteområdet før start gikk i vindstille og flatt vann. Men innover i Bunnefjorden så vi vannet ble mørkere og fikk hvite topper. I løpet av ett minutt økte vinden fra 1,5 m/s til over 10 m/s og det ble virkelig fart på båtene som lå i venteområdet. Vi gikk opp i le av Lindøya og satt seil. Valget falt på kryssfokk og ett rev i storseilet. Så tok vi prøvestart for å time tiden frem til startlinjen, slik vi pleier å gjøre det på onsdagsregattaene i Holmestrand. Men tre minutter før starten kom to Nesoddferger som vi måtte vike for. Vi måtte fallere dypere i startfeltet enn planlagt og det gjorde at vi krysset startlinjen 90 sekunder etter startskuddet. Vi hadde da hele feltet foran oss på det første legget mot Nærsnesgrunnen.

Båtene samles til start i Indre Oslofjord. Foto: Haakon Rui

Indre Oslofjord og Drøbaksund

Vinden økte på og vi jobbet hardt for å finne trimmen i seilene. Etter hvert fikk vi både fart og høyde. Allerede ved Gåsungene hadde vi passert hele feltet i vår klasse, med unntak av én båt. Det holdt med ett lite slag før runding Nærsnes. Allerede her så vi den første båten med revnet seil. Fra Nærsnes økte vinden jevnt. 10, 11, 12 og 13 m/s, og kastene varte lengre og lengre.

Opp gjennom Drøbaksund gikk det fort og det var trangt. Vinden stabiliserte seg på godt over 14 m/s og vi så ofte over 15 i kastene. Ideelt burde vi nok tatt ett rev til og kanskje satt en hardværsfokk. Men siden vi bare var to i båten anså vi det som risikofullt å gjøre det i det trange farvannet. Kreftene i riggen ble i stedet trimmet ut så godt det lot seg gjøre. Det ble intenst mellom slagene og Haakon jobbet iherdig med å stramme fokkeskjøtet og kontrollere storseilet samtidig. Det ble ropt til andre båter for å praie plass for grunner og land. Vi valgte derfor å gå det østre løpet ved Kaholmen for å få noe lengre legg og mer plass. Sikkert et uklokt valg, for båter som lå likt med oss, og som valgte sundet mellom Kaholmen og Håøya var flere hundre meter foran oss sør for Drøbak.

Det var her vi møtte bølger av betydning også. Vi møtte meget sterk motstrøm og seg bare så vidt forbi Oscarsborg. Men konkurranseinstinktet slo til og vi var fast bestemt å ta igjen det tapte, noe vi klarte. Mannskapet var ganske kjørt etter Drøbaksundet, men båten føltes trygg og taklet været, så det ble aldri diskutert å bryte.

Filtvet til Hollender´n

Været ble lettere og solen kom tilbake sør for Filtvet. Ett langt legg mot Mølen og deretter noen kortere slag forbi Horten. Vinden løyet langsomt til 11-12 m/s. Det kom noen større bølger som slo godt over dekk, men aldri så langt at det fylte cockpit. Fra Åsgårdstrand dreide vinden gradvis mer mot vest og vi innså at vi kunne klare å gå rett mot runding av Hollenderbåen uten flere slag. Fra Slagentangen hadde vinden løyet såpass at vi valgte å ta ut revet i storseilet. Men ut mot runding økte vinden til 12 igjen. Runding Hollenderbåen etter 10 timer og 5 minutter etter start.

Hollender´n til målgang

Turen innover ble en skikkelig heisatur i mørke. I lengre perioder lå farten på rundt 11 knop. Vi tok langsom inn på de fleste av båtene i klyngen foran oss.  Like før målgang kom vindskiftet. Retningen dreide mot nordvest og farten i båten gikk ned til rundt 5 knop. Noe som føltes nesten som vi hadde stoppet het opp. Vi seilte rolig i mål etter ca 13 timer og 21 minutter. På korrigert til var vi bare 71 sekunder bak vinnerbåt Que Vadis V med fullt mannskap. Slik sett var vi meget fornøyd med 2. plassen under de rådende forhold. Det var deilig å legge til i Holmestrand kl 04.30 i en nydelig soloppgang.

Jan Iverin, Skipper Liverin

Haakon Rui, Fokkeslask Liverin